Reduserte kostnader

Oppgangen i økonomien som er ventet i 2024 skyldes i hovedsak reduserte kostnader. Gjødsla har gått ned med ei krone og kraftfôret med rundt 30 øre. Selv om det forventes noe økning i kraftfôrprisene regner Andreas med en liten oppgang nå i år. Mulighetene til å produsere 20 prosent over kvota trigger også Haugalandbøndene som hopper på så godt de kan.

- Men melk er en biologisk produksjon som det tar tid å skru opp. Nå er det ikke livdyr å få tak i og selv om du er heldig å få tak i en kvigekalv går det minst halvannet år før det kommer mer melk på tanken, sier Andreas.

Endringer for å øke produksjonen

På spørsmål om hvordan bøndene prøver å øke produksjonen, svarer Andreas at noen trekker ut laktasjonen. I tillegg får kyr som ellers ville kommet på slaktelista en ny sjanse. For mange er utfordringen at det ikke er plass til flere melkekyr i fjøset. Noen reduserer på okseframfôringen eller ammeku eller tar i bruk sinkuavdelingen til melkekyr. Men blir det for tett med dyr kan det fort gå ut over resultatet. Oksene bidrar uansett bare med 60–70 øre pr. melkeliter, så for de fleste vil det være mer lønnsomt å produsere mer melk. Med bruk av kjønnsseparert sæd kan kvigeoppdrettet tas ned, men det tar tid før det gir utslag i frigjort plass. Økt ytelse ved å øke noe på kraftfôret er et tiltak som er aktuelt for mange. Andreas understreker at grovfôret må være bra og hele fôringsopplegget riktig hvis en skal pushe ytelse. Selv om Rogaland fram til september hadde produsert 10 prosent mer melk enn året før så er det nok mange som kunne tenkt seg å øke mer hvis de hadde hatt plass.

Hva med økonomien?

- Hvis vi regner 4 kr i dekningsbidrag pr. melkeliter og grovfôret koster ei krone har du fortsatt 3 kr igjen til kraftfôr og andre kostnader. Men betaler du 1,50 kr i kvoteleie begynner regnestykket å bli marginalt, svarer Andreas. I en «fri-slippssituasjon» vil en jo slippe denne kvoteleien og regnestykket blir straks litt penere!

Noe mer arbeid blir det, men Andreas mener at med 35–40 kyr som gir god kapasitet på melkeroboten så blir det ikke mye ekstra arbeid med noen kyr ekstra. Og kapitalkostnadene har du uansett.

Mange må investere

Regnskapskonsulent Reidar Berge (som fører regnskapet for Marianne og Johannes Vestbø, se side 40, sier at mange må investere i mer plass hvis de skal øke produksjonen. Da er rente, byggekostnader og kvotepris fortsatt begrensende faktorer, selv om økte rammer for tilskudd ved ombygging til løsdrift kompenserer for en god del. Kvoteprisen ligger på 15–16 kroner i Rogaland mens den er halvert så fort du passerer grensen til Vestland. Byggelysten er allikevel større i Rogaland enn ellers i landet.

Fokus på fjøset

Både Andreas og Reidar advarer mot at mye arbeid utenom bruket for å finansiere investering i fjøsbygg fort går ut over resultatet i driften. Med økt volum blir marginene enda viktigere.

- Spør deg selv hvor du tjener pengene, er rådet fra Reidar. Han maner til å ha fokus på fjøset og for eksempel heller leie entreprenør til arbeid ute for å bruke all tida i fjøset.

Økonomirådet fra Andreas er kort og godt: Gjør rett ting til rett tid!